Angst er en følelse av uro, anspenthet og en ubehagelig forventing at noe farlig vil hende, eller en overdreven fryktreaksjon på en vanlig hendelse.
Troverdighet
Vurderingen er basert på kvalitetspoeng til den enkelte helsekategorien tilskuddet tilhører.
Å komme i kontakt med en terapeut
Kostholdet kan påvirke ditt forhold med angst
Bevis tyder på at meditasjon reduserer angstsymptomer
HIIT og styrketrening kan hjelpe noen angstlidelser
Ha folk rundt deg du kan følge deg trygg på
Angst gir følelser av engstelse, at kroppen spenner seg og et noe farlig kan skje når som helst.
Angstlidelser, følelser av frykt, å grue seg og rastløshet er vedvarende og kan føles uoverkommelig. I tillegg, er intensiteten av disse følelsene økende over tid og vil påvirke hverdagen negativt på mange måter. Dersom en angstlidelse ikke blir behandlet kan det utvikles til depresjon.
Over 85 prosent av pasienter med generell angst ble friske eller mye bedre etter bare tolv timer med såkalt metakognitiv terapi.
Den mest vanlige behandlingsformen er kognitiv atferdsterapi og er mest forsket på. Men Forskning fra 2016 ved NTNU beviser at metakognitiv atferdsterapi har bedre effekt enn kognitiv atferdsterapi for folk med generalisert angstlidelse.
Et utvalg på 32 pasienter fikk metakognitiv terapi, og 28 fikk kognitiv atferdsterapi. Behandlingen besto av én ukentlig konsultasjon på 60 minutter i åtte til tolv uker. Effekten av behandlingen ble målt etter endt behandling, og to år etterpå.
Etter to år sier over 85 prosent av pasientene som fikk metakognitiv terapi at de er friske, eller vesentlig bedre.
Suksessraten for dem som fikk kognitiv atferdsterapi er 69 prosent. Ser man bare på andelen som sier at de er blitt friske, blir forskjellen større. 57 prosent sier de er friske etter metakognitiv terapi, mens 31 prosent er friske etter kognitiv atferdsterapi.
– Forskning.no
Her kan du bestille time til metakognitiv atferdsterapi (online og Oslo).
Angst innebærer ofte en rekke fysiske symptomer, som for eksempel:
Angst er diagnosert gjennom en psykologisk evaluering gjort av lege, psykiater eller psykolog.
Helsenorge skriver for å bli diagnosert med angstlidelse må du ha minst tre av følgende symptomer i tillegg til vanlige angstsymptomer
Over 85 prosent av pasienter med generell angst ble friske eller mye bedre etter bare tolv timer med såkalt metakognitiv terapi.
Den mest vanlige behandlingsformen er kognitiv atferdsterapi og er mest forsket på. Men Forskning fra 2016 ved NTNU beviser at metakognitiv atferdsterapi har bedre effekt enn kognitiv atferdsterapi for folk med generalisert angstlidelse.
Studien viser at det å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer. Les artikkelen fra forsking.no, kvitter seg med depresjon ved å gi blaffen.
Her kan du bestille time til metakognitiv atferdsterapi (online og Oslo).
Her kan du bestille time til metakognitiv atferdsterapi (online og Bergen).
Eksponeringsbehandling er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at man gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønstre. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.
Kognitiv terapi er en strukturert form for samtaleterapi, som forener elementer fra atferdsterapi og mer tradisjonell psykoterapi. Kjernen i kognitiv terapi er å støtte brukeren/pasienten i å mestre sine livsproblemer, og å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene. Terapien er et aktivt samarbeid mellom pasient og terapeut. Gjennom samtaler øker pasientens innsikt i egne tankeprosesser og fortolkning av virkeligheten.
Psykomotorisk fysioterapi kan virke like bra som kognitiv terapi. Ved psykomotorisk fysioterapi lærer du deg å slappe av i kropp og sinn, og takle stress. Disse to terapiformene kan også brukes i kombinasjon.
Her får du mulighet til å se din egen livssituasjon i sammenheng med andres, få innblikk i hvorfor andre gjør som de gjør, og du ser at du ikke er alene om å ha disse plagene. Du kan også bli bedre kjent med egne tanker, følelser, handlinger og reaksjonsmønstre. Gruppeterapi kan i tillegg fungere som motivasjon for annen terapi.
Noen antidepressiva kan ha positiv effekt ved angstlidelser. Det tar tid før disse legemidlene virker. Andre legemidler med raskt innsettende og dempende effekt på angstsymptomene kan medføre fare for avhengighet.
Meditasjon eller mindfulness handler om å registrere alle sanseinntrykkene som faller inn i din bevissthet. Å være oppmerksom på det har vist å redusere symptomer ved angst og depresjon, i følge en tysk systematisk vurdering og metaanalyse. ⎋
Her er en app du kan bruke til å meditere eller trene på mindfulness.
Binaural beats er en form for auditiv rytme-stimulering hvor to toner, som varierer litt i frekvens, spilles inn i hvert øre og skaper en auditiv illusjon av en tredje tone. Binaural beats med visse frekvenser har en moderat, positiv effekt på hukommelse, oppmerksomhet, smerteoppfattelse og avslapning.
Selv om binaurale rytmer har blitt studert i sykdommer som Parkinsons, [2] hjerte- og karsykdommer, [3] og tinnitus, [4] har hoveddelen av forskningen vært viet til å forbedre søvn, kognitive faktorer og smerte. Generelt sett ser binaurale rytmer ut til å ha beskjedne til sterke effekter på søvn, hukommelse, oppmerksomhet, humør og smerte.
Delta, theta og alpha-rytmer har vist seg å redusere angst. Denne effekten er mest konsistent hos pasienter før operasjon.
I en randomisert kontrollstudie med 60 pasienter som gjennomgikk tannkirurgi, reduserte alfa-rytmer gitt umiddelbart etter lokalbedøvelse preoperativ angst betydelig. ⎋
En annen randomisert kontrollstudie viste av 104 pasienter som gjennomgikk planlagte operasjoner fant at å motta binaurale rytmer ved hjelp av deltafrekvenser reduserte preoperativ angst betydelig sammenlignet med bare musikk eller stillhet. ⎋
Forskjellige frekvenser har forskjellige fordeler.
Delta (1–4 Hz) – Søvn
Theta (4–8 Hz) – Søvnighet, meditasjon
Alpha (8–13 Hz) – Moderat årvåkenhet, meditasjon, hukommelse
Beta (15–20 Hz) – Fokus, konentrasjon, høyere årvåkenhet
Gamma (32–100 Hz) – Læring, problemløsing
Du kan finne forskjellige lyder på YouTube. Her er en med 14 Hz.
Ashwagandha (Withania somniferia), også kjent som indisk ginseng, er en urt som er brukt i ayurvedisk medisin, den tradisjonelle medisinen i India. Roten til ashwagandha lukter litt som hest og det sier at urten gir styrken og energien virilitieten til en hest. På sanskrit betyr ashva “hest” og gandha betyr “lukt”. Forskjellige deler av planten er brukt, men roten er mest brukt i kosttilskudd.
Rhodiola rosea er et urtetilskudd med adaptogene egenskaper som bidrar til å skape et bedre forhold stress. Selv om virkningsmekanismene ikke er fullstendig forstått, er det klart at rhodiola øker motstandsdyktigheten mot stress både på cellulært og systemisk nivå.
De viktigste fordelene med rhodiola er knyttet til dets adaptogene egenskaper og inkluderer redusert stress og tretthet, samt økt mental ytelse, spesielt under stressende forhold. Rhodiola har en omfattende historie med effektivitet, med medisinsk bruk som strekker seg tilbake århundrer, da det ble brukt til å fremme helbredelse, stressavlastning og økt følelse av velvære. ⎋ I prekliniske studier med modellorganismer som fruktfluer, ⎋ mark, ⎋ og gjær, ⎋ har rhodiola vist å ha anti-aldrings- og langtidsfremmende egenskaper, samt anti-kreft effekter. ⎋ Det er nødvendig med mer forskning for å avgjøre om det finnes lignende effekter hos mennesker.
Lavendel er en familieplante som er kjent for å hjelpe med angst.
Lavandula, eller lavendel, er en slekt av planter som brukes til eterisk olje og aromaterapi. Lavendeltilskudd kan midlertidig lindre angst.
Selv om lavendel ikke har en beroligende effekt, kan lavendelaromaterapi forbedre søvnkvaliteten, samt redusere søvnløshet. Noen bevis tyder på at lavendel kan øke mønstrene for langsom-bølge søvn.
De fleste studier bruker lavendeloljemerke Silexan. Det er noe bevis for å antyde at lavendel kan gi fordeler for mennesker som lider av demens, men det er veldig foreløpig og mye mer forskning er nødvendig.
Topisk påføring av lavendel kan føre til kontaktdermatitt, som er preget av rød og kløende hud.
Kava er en urt som tradisjonelt har blitt drukket som et hypnotisk og angstdempende middel. Det har vist seg å være effektivt i å redusere angst, noen ganger med en styrke som ligner på legemidler; kan være en kognitiv forsterker, men ikke helt trygg.
Når man tar Kava som tilskudd, bør man først søke etter et ekstrakt som kalles WS1490. 300 mg av dette ekstraktet daglig (i tre doser på 100 mg) ser ut til å være pålitelig og effektivt for behandling av angst og andre kognitive problemer. Doser på opptil 800 mg av WS1490-ekstraktet har blitt tolerert i korte perioder.
Ellers brukes tilskudd av ethvert produkt som gir 250 mg samlet kavalaktoner (de aktive ingrediensene).
Selv om det vanligvis tas flere ganger om dagen med måltider, hvis en enkelt dose per dag brukes, blir den ofte tatt før søvn.
Safran brukes vanligvis som et krydder. Lavdose-tilskudd ser ut til å ha antidepressive effekter.
Det har samlet seg nok bevis til at vi kan være trygge på at safran har bemerkelsesverdige antidepressive effekter, og konsekvent gir bedre resultater enn placebo. Noen studier har testet safran mot referansemedisiner, som Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) fluoksetin, og funnet at effektene er sammenlignbare, selv om safran fortsatt har mindre bevis og mindre av et spor av reelle resultater enn mange medisiner. I tillegg ser det ut til å ha anti-angst effekter, selv om bevisene for dette ikke er like sterke, og det er nødvendig med mer forskning på spesifikke angstlidelser. Noen foreløpige studier antyder at det kan bidra til å lindre symptomene på premenstruelt syndrom, overgangsalder, forskjellige inflammatoriske tilstander og forbedre søvn, men mye mer forskning er nødvendig for å være sikker på effektiviteten for disse formålene.
Det bør bemerkes at et stort flertall av studiene er utført i Iran, som produserer mye av verdens safran. Selv om dette ikke bør diskreditere resultatene av studiene, og de fleste ser ut til å ta rimelige tiltak for å redusere risikoen for skjevhet, ville mer replikasjon fra andre forskere bidra til å styrke safrans effekter. I tillegg er mye av depresjonsforskningen fra andre land finansiert av industrien, noe som medfører en åpenbar interessekonflikt.
Det er også muligheten for en liten effekt på blodsukker, LDL, betennelse, leverhelse, blodkar og erektil dysfunksjon, men disse er alle av spekulativ effektivitet.
Meditasjon/mindfulness
Tysk systematisk vurdering og metaanalyse om mindfulness som intervensjon hjelper mot angst- og depresjonssymptomer.
Oppsummert: Dette er den første metaanalysen som viser at regelmessige mindfulness-øvelser er gunstig, selv uten å være integrert i større terapeutiske rammer.