I de siste årene har begrepet ultraprosessert mat blitt kjent for mange.
Ultraprosessert mat er industriprodusert mat som inneholder stoffer du typisk ikke finner på kjøkkenet.
Mange av ingrediensene er tatt ut av de opprinnelige råvarene, bearbeidet, og satt sammen til fristende, velsmakende og langtidsholdbare produkter. Ofte ved hjelp av fargestoffer, overflatemidler og konserveringsmidler.
Denne typen mat utgjør i dag over halvparten av kostholdet til befolkningen i mange land.
Men i den siste tida har det kommet stadig flere studier som knytter ultraprosessert mat til en rekke helseproblemer, som fedme, diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjertesykdom, depresjon og tidlig død.
Og nylig ble altså resultatene fra to nye undersøkelser publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BMJ.
Den ene er en observasjonsstudie som viser en sammenheng mellom ultraprosessert mat og tarmkreft.
Lu Wang fra Tufts University og kollegaene har gått igjennom data fra over 200.000 helsepersonell i USA. Deltagerne hadde svart på detaljerte spørreskjema om kosthold og livsstil og ble så fulgt i mange år. Over 3.000 av dem utviklet etter hvert tarmkreft.
Og nå viser altså forskernes analyser at mennene som spiste mest ultraprosessert mat, hadde 29 prosent høyere risiko for å få denne typen kreft, sammenlignet med mennene som spiste minst av denne typen mat.
For kvinner var det ingen slik sammenheng.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.
Det er viktig å huske at begge disse undersøkelsene er observasjonsstudier. Det betyr at de ikke kan fortelle oss om det var maten i seg selv som førte til sykdom og død.
Det er for eksempel mulig at de som spiste mye ultraprosessert mat hadde andre usunne vaner som gjorde dem syke.
Og dersom det faktisk handler om maten, dukker et annet spørsmål opp: Var det prosesseringsgraden som ga dårlig helse, eller skyldes det bare at ultraprosessert mat ofte er «søplemat», som kaker, potetgull og brus?
Her har imidlertid den italienske studien et svar å komme med.
Forskerne vurderte nemlig også kostholdet til deltagerne med et måleverktøy som bedømmer den næringsmessige kvaliteten på maten, slik som innhold av fiber, vitaminer, mineraler, salt og makronæringsstoffer, som ulike typer fett, proteiner og karbohydrater.
Resultatene viste ikke uventet at mat med dårlig næringsmessig kvalitet også var koblet til økt risiko for sykdom og død.
Men forskernes analyser viste at mye av denne sammenhengen kunne forklares ved at den næringsfattige maten også var ultraprosessert.
Derimot kunne ikke sammenhengen mellom mye ultraprosessert mat og tidlig død forklares igjennom dårlig kvalitet på denne maten, skriver Bonaccio og co i det vitenskapelige tidsskriftet BMJ.
Også i den amerikanske studien av tarmkreft konkluderer forskerne med at sammenhengen ikke bare skyldes at den ultraprosesserte maten var næringsfattig og av dårlig kvalitet.
Dette hinter altså om at helseeffekten av maten vår ikke bare bestemmes av næringsinnholdet.
Som et tenkt eksempel er det altså mulig at en muffins du baker selv ikke er like usunn som en langtidsholdbar muffins fra butikken, selv om de inneholder like mye sukker og fett.
Disse viktige studiene er i tråd med tidligere undersøkelser, skriver Carlos Monteiro og Geoffrey Cannon fra University of Sao Paulo i en kommentar i samme nummer av BMJ.
De to har ikke vært med på noen av disse studiene, men er dypt involvert i forskning på ultraprosessert mat. Monteiro ledet i sin tid forskergruppen som kom opp med NOVA-klassifiseringen for ultraprosessert mat.
De mener det er mange faktorer ved ultraprosessert mat som ikke handler om innholdet av fiber, fett eller vitaminer, men som likevel kan tenkes å ha uheldige virkninger i kroppen.
Ultraprosessert mat er ofte tilsatt fargestoffer, emulgatorer, overflatemidler, konserveringsmidler og kunstige søtstoffer. Studier har vist at noen av disse stoffene er koblet til helseproblemer.
I tillegg er det stadig mer som tyder på at matens struktur faktisk har noe å si for hvordan den virker i kroppen.
Ingrediensene i ultraprosessert mat er ofte bearbeidet slik at de har en helt annen struktur enn råvarene de kom fra. Dette kan for eksempel påvirke hvordan maten oppfører seg i tarmen.
Det er også mulig at viktige stoffer, som plantehormoner, blir borte fra de svært bearbeidede ingrediensene i ultraprosessert mat, skriver Monteiro og Cannon.
De to kommentatorene mener slike faktorer tilsier at du ikke nødvendigvis kan gjøre ultraprosessert mat sunn ved å tilsette fiber og vitaminer.
Andre har imidlertid vært kritiske til klassifiseringen av mat etter graden av prosessering. Noen mener for eksempel at måten vi bestemmer hva som er ultraprosessert mat på, blir feil og misvisende. ⎋
Forskere har også argumentert for at ultraprosessert mat er nødvendig for å kunne skaffe folk billig og holdbar mat.
Det er Monteiro og Cannon uenige i.
Ingen fornuftige mennesker ønsker mat som gjør folk syke, skriver de.
L. Wang m. fl., Association of ultra-processed food consumption with colorectal cancer risk among men and women: results from three prospective US cohort studies, BMJ august 2022.
M. Bonaccio m. fl., Joint association of food nutritional profile by Nutri-Score front-of-pack label and ultra-processed food intake with mortality: Moli-sani prospective cohort study, BMJ, august 2022.
C. A Monteiro & G. Cannon, The trouble with ultra-processed foods, BMJ, august 2022.
Bare bra informasjon. Ingen spam.
NOVA-klassifisering ble introdusert i 2009 av Carlos Monteiro, professor i ernæring ved Universitetet i San Paulo, Brasil. Han ledet arbeidet der NOVA-klassifisering er brukt som utgangspunkt for å se på sammenhengen mellom ultraprosessert mat, kosthold og helse.
Nova-klassifiseringen er omdiskutert (Gibney et al, 2017) og kritikken går blant annet ut på at den plasserer både usunne og sunne matvarer i samme kategori.
De fire kategoriene:
1) Uprosessert eller minimalt prosessert mat:
2) Prosesserte kulinariske ingredienser:
3) Prosessert mat:
4) Ultraprosessert mat
Ultraprosessert mat Større risiko for tarmkreft Hjertesykdom og død Prosessering eller næringsinnhold? Næringsinnholdet kunne ikke forklare sammenhengen Alle muffins er kanskje ikke like? Viktige studier
Mental trening Nevroplastisitet Mental trening og visualisering er avhengig av nevroplastisitet Typer nevroplastisitet: Utviklingsmessig nevroplastisitet er passiv plastisitet som foregår mellom fødsel og 25 år;
Falske tidsskrifter Pass på tidsskrifter.